Det øverste laget er den stadig regenererende, tynne overhuden, som beskytter mot ytre irritanter, f.eks. patogener, og holder på næringsstoffer, væsker, salter og vann. De artsspesifikke forskjellene ses i regenereringshastigheten og tykkelsen på overhuden. Hester har den tykkeste overhuden av disse dyrene.

Det midterste laget kalles dermis. Blodkarene i dermis forsyner overhuden med næringsstoffer og deltar i reguleringen av kropps- og hudtemperaturen. Nerver finnes i hårsekkene og i dermis. Disse føler smerte, temperatur og berøring.

Det indre laget kalles subcutis, som fungerer som reservoar.

Olje- og svettekjertler befinner seg i dermis. Oljekjertlene skiller ut fettsyrer på hudoverflaten, noe som gir huden fleksibilitet. Disse fettsyrene spiller en viktig rolle for å beskytte huden. Katter og hunder regulerer temperaturen ved å svette fra potene og ved å pese. Hester svetter over hele kroppen. Hudens tykkelse og struktur varierer avhengig av hvor den befinner seg, f.eks. på nesen, potene eller magen. En vesentlig forskjell fra menneskehud er pH-verdien, som er sur hos mennesker (pH ca. 5,5) og hos katter, hunder og hester (pH ca. 7).

Huden består av ulike celletyper, hvorav noen er celler i immunsystemet. Huden er med på å regulere immunresponsen. D-vitamin produseres i huden ved hjelp av solens stråler. Huden er mye mer enn bare et skall på kroppen, og det er derfor viktig for dyrets velvære at huden er i god helse.